Skutas egentlige opprinnelse er ukjent. Eier var Hans Jonsen Strand på Innhitra. Hans Jonsen var skipper hos handelsmann Buschmann på Aunøya, og har sannsynligvis tatt over båten da han selv begynte som selvstendig næringsdrivende. Senere ble båten overtatt av sønnene Gerhard og Kristian Strand.
Rundt århundreskifte 1900, eller litt senere, ble båten forlenget til ca. 70 fot ved Kirksæterørens Skibsverft (Vollan/Spjøtvold) og ble da galeas-rigget. Senere ble Gerhard eneeier. Båten ble brukt som kjøpefartøy av skrei i Lofoten og Finnmark hvor fisken ble flekt og saltet i lasterommet. Deretter ble den fraktet hjem og vasket og tørket på bergene. Tørkeperioden varte i tiden april til juni, alt etter værforholdene. Når fisken ble tørr nok ble den igjen lastet om bord og ført til Kristiansund og solgt til eksportør. Tørkeplassene kunne år om annet være Røvikberga, Sunde, Hamnaholmen/Hemnskjelholne, Kvalholmen og Magerøya. Senere var Gerhard tørkebas (fesktørkar) for Hjalmar Grøntvedt både på Kvalholmen og Børøyberga. Om høsten og førjulsvinteren ble båten brukt som kjøpefartøy for feitsild og storsild som ble saltet i tønner i fiskeværene i Møre, Trøndelag og Helgeland. På stedene der kjøpefartøyene lå oppankret var de avhengige av bistand fra lokalbefolkningen, vanligvis kvinner, som ganet (verket) silda før salting. Da "Fiskeren" lå i Eiterfjorden i Gravvik (nå Nærøy) ble Gerhard og Kristian kjent med to av de kvinnelige ganerne. Bekjentskapet førte til at søstrene Antonette og Otelie Årli ble med "Fiskeren" til Strand hvor de ble gift med henholdsvis Gerhard og Kristian. Siden var visstnok ingen av søstrene tilbake til sine hjemsteder.
Antonette fødte ti barn og Otelie seks. Etter forrige verdenskrigen og motoralderen kom for fullt, falt pengeverdien og mange i bransjen tapte penger. Så også "Fiskerens" eier og reder Gerhard. Sommerstid lå "Fiskeren" oppankret på Strandabukta, høst og vinterstid lå den i Børøysundet. Båten ble i 1935 lagt i fjæra i Hamnabukta på Vedøya, nedrigget og senere slept til Strand hvor den ble kondemnert. Båten var betegnet som "Skøytefiskeren" og var hele tiden seilfartøy. Det første jeg husker var at den var grønnmalt, senere ble den malt svart med en smal hvit stripe i dekkslinjen. Det er hittil ikke funnet noe godt bilde av båten, men jeg har forsøkt å tegne den slik jeg husker den fra guttedagene. Jeg er nå den siste gjenlevende av familien som husker båten. Gerhard Strand var min morfar.
Dette skriver Arnfinn Børø i en artikkel i Skarvsetta 2009.
FAKTA: Eiere av «Fiskeren»: Hans Jonsen Strand: f. 1833 i Selbu. d. 1924. Gift med Dortea Nilsdotter Hemnskjelholmen. De hadde to sønner. Gerhard og Kristian. Gerhard Strand: f. 1867. d. 1962. ti barn Kristian Strand f. 1871, d. 1953. seks barn.