Som nævnt under Fillan herred har Sandstad tidligere været sammen med Fillan, men det var saa mange ting som skilte og intet som samlet, at en venskabelig skilsmisse var bedre end et fælles skap i evig kjævl.
Derfor gik man til herredsdeling. Og om Sandstad kan man si at det er et net litet herred, oversigtlig og vel arrondert med grænser mot Fillan og Kvenvær tillands og Trondhjemsleden og Kraakvågfjorden tilsjøs. Grænser som ingen skal ta feil av, hverken i storm eller stille. For sikkerhets skyld danner ogsaa Fillfjorden en god del av herredets grænse, og det blir længe, før den tørrer op. Saa nogen grænsetvist med Fillan paa den kant vil ikke Sandstad faa med det første.
Foruten nogen øer som ligger paa herredets østre grænse, er Sandstad herred béliggende paa selve Hitra og storparten av den dyrkede jord mot syd, saa dette herred har en av de bedste betingelser for at bli et jordbruksherred av rang. God jord er det ogsaa, saa alt er tilrettelagt for jordbruket. Og som et jordbruksdistrikt ser ogsaa Sandstad ut, naar man reiser med dampskibet efter leden. Fra Hestvika og vestover til Havn gaar jordene sammen i et sammenhængende hele, og velstelte gaarde og grænder dukker op efterhvert som vi passerer vestover. Det er noget visst mildt og indlandsagtig ved Sandstad i motsætning til de øvrige herreder ute ved kysten. Selve utsigten over leden til Heim, Hemne og Agdenes er en anden end hvad man i almindelighet er vant til ute ved kysten. Fjeldene er brattere, mere vilde og utilgjængelige, vegetationen frodigere og det dyrkede areal langs sjøen bredere, mere sammenhængende og frodig. Gaarden Sandstad, hvorefter herredet har sit navn, er i vore dage opstykket til en grænd, og den hvite fjæresand som ved lavvande lyser lang vei, fortæller tilfulde om navnets oprindelse.
Fiskeriet
inden dette herred spiller en stor rolle. Sæsonfisket, skrei- og storsildfisket, er det samme som for de øvrige herreder som driver vekselbruk, men hjemmefisket baade ute ved Kraakvaagfjorden og inde i Trondhjemsleden er jevnt og aarvisst og har skapt økonomi for mange. Flere uerskaller ligger ogsaa i nærheten, saa denne værdifulde fisk gir et aarvisst fiske. Det samme kan ogsaa siges om laksen som ofte gir gode fangster for dem som har land, hvor laksen gaar. Notfisket efter sild er av mindre betydning for Sandstad, da herredets kyst er litet indskaaret av fjorde.
Kommunikationer.
Som i alle kystherreder foregaar kommunikationerne sjøverts, og til dato har dette herred i saa maate været forholdsvis heldig stillet, idet man ogsaa har hat anløp av Kristiansundsbaatene baade ved Havn og Hestvika. Disse anløp har været medvirkende til at man har oparbeidet en ferskfiskeksport til Trondhjem som har været og er av stor betydning baade for fiskerierne og handelsmændene. Som «Adresseavisen»s læsere har set, har det været paa tale at Kristiansundsbaatene skulde sløife sine anløp her ute i Trondhjemsleden til fordel for Fosen dampskibsselskap, som ogsaa anløper disse steder. Om de økonomiske følger for herredet av en saadan inddragning av Mørebaatenes anløp uttaler kjøbm. Nils Strøm, Hestvika, at det vil sætte herredet ca. 40-50 aar tilbake i tiden og lægge øde hvad aarene har bygget op. Det samme uttaler grosserer Lars Strand (ogsaa i Hestvika) og en række andre kjendte mænd inden herredet. Saaledes kan nævnes ordfører Aalmo og den tidligere ordfører, Kasper U t s e t ø. Alle er enig om at disse Møreselskapets anløp bør opretholdes, og de fleste av disse herrer er aktionærer i Fosen dampskibsselskap, saa helt uten interesse for dette selskaps økonomi og fremgang skulde de heller ikke være. Men de er ogsaa besjælet av den almenaand og interesse for sit herreds økonomiske fremgang at de personlige interesser maa vike for det almene bedste.
Eksport og forretninger.
Helt fra gammel tid har dette strøk av Hitra tat livlig del i vort lands sild- og fiskeksport eller rettere tilvirkning. Saa nær Trondhjemsleden som det ligger, hadde de for øie Nordlandsjægterne, naar de paa sine vanlige ture stevnet til Bergen med sine produkter. Og de ræsonnerte vel som saa de gode borgere av Sandstad: Lønner det sig for Nord-Norges handelsmænd at kjøpe og tilvirke fisk og reise til Bergen med den, saa maa det vel ogsaa lønne sig for os. Reisen blir den samme. Fra gammel tid har man derfor kjøpt og tilvirket Lotot- og Finmarks-torsk i Sandstad herred. Dette gjælder ikke bare handelsmændene, men ogsaa en række skippere, som de kaldes. Ogsaa dette aar var der flere ekspeditioner nordover, men ikke saa mange som ellers, da det var vanskelig at faa reist den fornødne kapital, siger min meddeler. Det meste av den indkjøpte fisk blev solgt i Aalesund, tildels ogsaa i Kristiansund, og man hadde i aar den glæde at kunne skrive litt paa gevinstsiden ogsaa av denne forretning.
Økonomi.
Baade før og under krigsaarene var Sandstad herred et meget velsituert herred, og er det forsaavidt enda. Men ogsaa her føler man tidernes tryk som andre steder. Særlig merkbart var dette tryk mens toldkrigen paagik, saa sterkt interessert som man her er i klipfisktilvirkningen. Flere har ogsaa anskaffet sig store og sjøgaaende motorbaate som tynger adskillig paa budgettet, indtil man igjen kommer i ordnede forhold og kontinuerlig, lønnende drift. Det gjælder om at være taalmodig. Sandstad sparebank har været til stort gavn for distriktet. Som saa mange andre banker har ogsaa Sandstad sparebank set nedgang i sine indskud, og de almindelige bankkrach har foranlediget mange til at ta sine penge ut av banken. Men efter at det første run var over, er man nu paa gode veie til at arbeide sig ind i normale forhold igjen, siger bankens kasserer, hr. Kasper Utsetø.
Jordbruket
har heller ikke for Sandstad herred været saa paaagtet som det retteligen burde" være. Rigtignok findes her veldrevne gaarde, men ikke drevet med den intensitet som baade jordsmonnet og den lune beliggenhet indbyr til. Gaarden Havn, som har været i slegten Strøms besiddelse i flere slegtled, har lagt megen vegt paa et rationelt gaardsbruk. Her findes ogsaa ikke alene Sandstads, men ogsaa Hitras eneste elektricitetsverk, bygget for gaardens eget bruk. Trods det gode eksempel er der dog ingen flere som har fulgt det.
Større gaardsbruk.
Fra gammel tid har der antagelig været 4 større gaarde langs Hitras søndre del, kanske 5: Hestvika, Sandstad, Aunøen, Havn og Balsnes. Disse gaarde nævnes i de gamle jordbøker. Samtlige ligger mot Trondhjemsleden, og man kan vel gaa ut fra at vore gamle fædre meget ofte for efter leden, naar de var ute paa sine togter. Forbindelsen mellem Møre og Trøndelagen foregik bare efter Trondhjemsleden. Men sjelden nævnes Hitra, eller nogen av stederne derute i de ældste beretninger. Enkelte gange sker det dog, saa vi vet at disse gaarde var bebygget længe før kristendommens indførelse. Enkelte jordfundne saker fra stenalderen beretter om meget gamle bopladse derinde.
Gamle slegter
I forbindelse med disse gaarde har vi ogsaa en del gamle slegter som har været knyttet til gaardene i aarhundreder. Paa Hestvika, Koldene, Sandstad, Stubbene, Havn, Strømmene, likesom sorenskriver Kaasbøls efterkommere baade har bodd og fremdeles eksisterer inden Sandstad herred. Kaasbøl bodde i sin embedstid paa gaarden Fjeldvær, nu tilhørende Fillan herred. Foruten de her nævnte slegter, som tildels har været og er ledende inden herredet, har Sandstad som mange andre herreder en række slegter som har været knyttet til sine gaarde i aarhundreder. I stille og beskedent liv har disse mennesker levet, men gode og samvittighetsfulde borgere har de været, pligtopfyldende for sig selv, for sit hjem og for stat og kommune.
Skog
har Sandstad ikke saa litet av. Gaardene Havn, Aunet og Balsnes har endog litt til salg. I gammel tid var der endog skibsbyggeri paa gaarden Havn, saa da var vel skogen endda længere fremme end nu. Det er furuen som er skogdannende træ derute. Men sent vokser den, og længe er det mellem frøaarene, saa det gjælder om at plante og hjælpe paa gjenveksten paa den maate.
Som nævnt indledningsvis har herredet nogen øer. Et par av disse, Aunøen og Justinøen, ligger i Trondhjemsleden og er nogen rene perler til øer at være. Foruten et større gaardsbruk er Aunøen bevokset med furu. Rigtig nogen egte skjærgaradsfuruer staar paa øens vestside, og det er næsten synd at ikke Morten Müllers pensel skulde naa dem, saa karakteristisk er de i al sin forkrøblethet.
Jagt.
Mens vi er inde paa øerne, kan det ha sin interesse at nævne at disse øer i Trondhjemsleden tjener som hvilestationer for hjortedyrene, naar de er paa sine svømmeture mellem Hitra og fastlandet. De lægger ut fra Heim paa fastlandet, eller fra Sandstadlandet paa Hitra, og de øer som findes i deres rute benyttes. Hjortedyrene har en næsten sykelig trang til at komme sig saa langt utover mot havet som mulig. For ikke mange aar siden saaes to koller helt ute paa Frøya, men de blev ikke længe der. De vendte snart tilbake igjen, endda svømmeturen over Frøyafjorden er ganske lang og noksaa utsat baade av strøm og sjø.
Sandstad herred har noget av den bedste hjortejagt som findes paa Hitra, og i tidligere tider var det engelskmænd som hadde forpagtet jagten til stort gavn for hjortestammen. Engelskmændene var gentleman-jægere som sorterte ut de dyr de vilde skyte. Nu skytes rub og stub, og snart er man færdig med hele herligheten. Det er underlig, siger en ældre jæger herinde, at det netop skulde bli i vor av oplysning og fornuft saa opskrytte tid, at hjorten skulde utryddes paa Hitra.
Kan ikke bestanden økes igjen da?
Det er umulig, svarer min jæger, saa utparcellert som eiendommene er. Og dertil kommer Kragerne og dum-dumkuler og alt tyvskytteriet baade høst og vinter. Nei, hjortedyrene, med undtagelse av de gamle hjorte, er selskabelige dyr, og blir det litet av dem, skyr resten. Det er store dele av Hitra, hvor der nu om stunder bare findes streifdyr, ingen stationære. Saa fortsætter nedgangen som hittil, er det snart slut. I de sidste aar har der ikke været hjorte nok til bedækning av kollerne. De fleste koller er uten kalve og da blir det jo slut av sig selv. Foruten hjortejagt er det ogsaa litt rype- og orfugljagt. I fiskevandene er der godt om ørret, og i de bække som løper ut i sjøen, fisker man sjøørret, tildels ogsaa laks.
Kommunale tiltak.
Folkeskolen har ligget Sandstad meget paa hjerte, og den ros skal Kasper Utsetø ha, siger min meddeler, at han fremmet folkeskolens tarv. I denne periode er lærer og kirkesanger Ole L. Aalmo ordfører, og man skulde vel kunne gaa ut fra at skolens tarv ogsaa da blir til godeset. Herredet har et ganske stort veinet til paa Hitra at være, og gaar alt efter ønske, vil herredet om ikke saa længe ha vei rundt sine grænser mot sjøen, likesom man vil ha en veiforbindel (se nr. 2) med hovedveien Havn - Hopsø. Efter den gamle vei gik postbefordringen i gamle dage. Først fra Trondhjem landeveien over Orkdal til Hemne. Derfrå med baatskyss til Havn og saa den gamle bakkede vei utover Hitra til Hopsø. Her stoppet veien og med den ogsaa postbefordringen. Her fik enhver hente sin post sent eller tidlig. Ja, tiderne har forandret sig, lægger gamle Saras til.
Sandstad gaard
eies for tiden av staten og er tænkt som embedsgaard for sorenskriveren i Ytre Fosen. Men eiendommen er ikke i den forfatning at sorenskriveren kan bo der, og staten har ikke i disse dyre tider set sit utkomme til at bygge, saa sorenskrivaren har bodd i Kristiansund i Møre fylke. En litet heldig ordning skulde det synes. Men folket derute er et taalmodig folkefærd som ikke maser og klager, men lider og taaler. Paa Sandstad bor ogsaa lensmanden, likesom ogsaa kirken staar paa gaarden Sandstads grund.
Ungdomsbevægelsen
har tat god fart inden herredet under lærer Aalmo juniors ledelse. Laget har bygget sig et prægtig ungdomslokale som tokes i bruk i vaar. Det ligger centralt, og gamle og unge samles her baade til alvor og lek. Laget arbeider efter sunde principer uten politiske tendenser og bolsjevikisk islæt. Huset er ikke helt færdig endda, men det er bra det som allerede er gjort bare med frivillige bidrag.
Inden Sandstad herred ligger ogsaa to av Trondhjemsledens fyr, nemlig Børøholmen og Terningen. Det sidste har en smule jord, saa et par kjør kan fødes, men Børøholmen svarer til navnet av en holme vegetationsløs og fattig. Men allikevel har fyrvogterne den samme avlønning, hvad enten de sitter paa svarte berget eller paa den grønne tue.
Sandstad bærer ogsaa sine minder efter neutralitetsvakten. Paa et berg som heter Fleinskallen, staar en vakthytte, som blev opført som utkikspost mot Trondhjemsleden.
Før dette korte resumé av dagens billede for Sandstad her red avsluttes, kan noteres at paa gaarden Balsnes er der netop i disse dage montert et traadløst mottagerapparat. Det er grosserer Patt som forpagter gaardens hjortejagt, som har æren for Hitras eller Sandstads første anlæg av den slags.
Med sine vel arronderte grænser, med sit gode jordsmon og sin driftige befolkning har Sandstad alle kort paa haanden til at klare sig i kampen for tilværelsen. Den økonomiske storm er for det meste ridd av, og skatteprocenten har i aar naadd lovens maksimum. TidIdgere har den ligget en god del under.
Det er let og trivelig at bo inde ved Trondhjemsleden med sin livlige skibsfart og med fastlandet fjelde i det fjerne. Men av dette kan man ikke leve, sa en prosaisk gaardbruker paa gaarden Melkvik til Deres korrespondent. Og heri hadde han vel ret. Men det hjælper da paa humøret i det daglige einerlei at det ei vakre naturlige omgivelser der man bor, sa jeg, og heri var min prosaiske gaardbruker enig.
F.
Dette er avissiden fra 8. september 1923 i Trondhjems Adresseavis. Artikkelen har foto fra Hestvika og et av ungdomshuset Solhaug slik det da så ut.