Det har gått vel 100 år siden en foretaksom mann gikk i bresjen og fikk bygd Utsetveien. Utsetværingene slutta opp om ideen og gikk sammen om en stor dugnad som tok flere år. De fikk laget den fem kilometer lange veistrekningen fra Utsetskolen til Badstuvika. Mannen som satte det hele i gang het Josias Pedersen Udseth, født i 1849.
Bygdebokforfatter Sverre Utseth, var en dyktig bidragsyter ved oppstarten av lokalavisa Hitra-Nytt, og han hadde flere artikler med lokalhistorisk tilsnitt. I 1977 skrev han første gang om Utsetveien som da var 60 år. «Jubileum – Utsetvegen 60 år. Fullført uten offentlig støtte – Kjempeinnsats fra oppsitterne i den vesle Utsetgrenda».
Sverre Utseth viser til at det er gode veier på Hitra nå, og at disse fører fram til de fleste oppsittere. Men lenge var Hitra et av de mest veifattige distriktene i hele landet. Han viser til at veien fra Akset/Hamna over Hitra til Hopsjøen var ferdig rundt 1850, den var nødvendig for å få fram posten. Han viser til kart fra 1870-åra da det kun var en veistubb fra Melandsjø til Hofstad som var inntegna. I tillegg var det en privat vei fra Strand til Springarvika, en vei som ble opparbeidet av Ole Johnsen Strand, populært kalt «Ola Glasmakar». Veien fra Børøsundet til Hamna ble åpnet i 1909 og fulgte stort sett i traseen til en gammel sti langs Innhitra.
Utsetgrenda var isolert, helt uten vei. Det var fem kilometer til Badstuvika og den nevnte veien langs Innhitra, og det var ei mil langs Fillfjorden til veien over Hitra, skriver Utseth, som ikke tror at utsetværingene savnet vei før veien langs Innhitra sto ferdig. Men nå fikk de øynene opp for hva vei og samband betydde.
Han tror også at en dramatisk hending på Utset fikk betydning. I snøstorm gikk en eldre mann utfor et berg og omkom. Det skjedde i 1908 at den gamle mannen gikk seg utfor en bergskrent og falt i Tjæravatnet og drukna. Folket mente dette skjedde fordi det ikke var vei.
I 1911 begynte Josias Pedersen Udseth å gå fra gård til gård i bygda og agitere for at folket skulle gå sammen for å bygge veien selv. Han trodde ikke verken stat eller kommune ville bygge veien, og kravmentalitet var en ukjent egenskap i utkant-Norge på den tida.
Nå hadde Josias passert 60 år, han var kårmann, men full av vitalitet og hans engasjement smittet over på sambygdingene. Av de 14 oppsitterne sluttet samtlige opp om arbeidet til Josias, og de skrev seg for tre ukers pliktarbeid i året. De som hadde hest skulle ta den med. Den store arbeidsoppgaven sveisa bygdefolket sammen på en positiv måte.
Engasjementet ble stort og de fleste arbeidet langt mer enn de tre ukene pr. år. Men arbeidet var omfattende og tok flere år. Josias ledet arbeidet og var sjøloppnevnt sprengningsbas. Mye berg måtte sprenges bort, og dynamitt og verktøy måtte kjøpes og det måtte penger til.
Kvinnene gjorde også stor innsats og arrangerte pakke- og rømmegrautfester som ga penger i kassa. Den største fjellskrenten var ved Storvågen. Til dette søkte Josias om tilskudd, og han fikk 2000 kroner fra Amtet (fylket). Men det var harde betingelser, oppsitterne måtte sette gårdene sine i pant på at veien skulle være ferdig innen fem år. Alle gårdbrukerne skrev under på garantien. Sverre Utseth tror kanskje at Josias hadde en finger med i spillet her, han skjønte at denne garantien ville få karene til virkelig å legge seg i selen for å få anlegget ferdig til rett tid.
Utsetveien sto ferdig før den nevnte fristens utløp. I 1917 kunne oppsitterne i Utsetgrenda legge siste hånd på verket. Josias og sambygdingene hadde all grunn til å være stolte da veiingeniøren åpnet veien i oktober 1917 og leverte den over til Sandstad kommune. Ved egen innsats hadde de skaffet seg et gode som andre norske borgere regelmessig fikk av kommune og stat. Som belønning fikk Josias en spaserstokk med sølvhandtak av kommunen. Sin gamle stokk fikk han nemlig ødelagt under en sprengning ved Storvågen.
Josias Pedersen Udseth var født i Øverlian i 1849 og døde i 1920. Veien han tok initiativet til å få bygd og som sto ferdig i 1917, fikk han med andre ord ikke bruke så mange år. Men veien var hans monument og gjorde nytte for hest og vogn i mange år. I dag har det skjedd mange utbedringer, og flere steder har det blitt ny trase tilpasset bilalderen. Men Josias og de andre som var med å bygge veien, fortjener å minnes.
På 1980-tallet tok trimgruppa i Sandstad idrettslag initiativ til en sykkeltrim som ble kalt «Josias-trampen». Løpet skulle være til heder og minne om gamle Josias. Sykkelløpet hadde start i Badstuvika, gikk etter Utsetveien via Tranvikan fram til Rv.714 ved Innerdalen og fulgte så hovedveien til Sandstad og tilbake til mål i Badstuvika. Løpet ble arrangert i noen år før det var slutt.
Nikoline Bergithe Nilsdatter Udseth (1833-1920) (Foto tilhører Anton Ramfjord)
Josias var i en årrekke gårdbruker i Ner-Oldre på Utset. Foreldrene var Peder Olsen f.1814 i Dalen, Kvenvær, død i Øverlian i 1869. Mor var Marie Andersdotter f. 1818 på Ytter-Akset, død i Ner-Oldre på Utset i 1894.
Josias overtok det vesle bruket Øverlian i 1873, men solgte det året etter da han kjøpte Ner-Oldre. Han ble gift i 1878 med enka Nikoline Nilsdotter Dalø, f. 1833 fra Hestnes. Hun døde på Oldre i 1920. Nikoline og Josias fikk ett barn, dattera Julie Marie f.1879. Hun ble gift med Ivar Andreas Antonsen Udseth f.1874.
Julie Marianne Josiasdatter og Ivar Andreas A. Udseth. (Foto tilhører Anton Ramfjord)
Julie og Ivar Andreas ble foreldre til fem barn, Anton, Nikoline, Johan, Ingeborg og Ivar. Eldstemann Anton, Johan og Ingeborg var alle ugift og ble boende på Utsetgården. Nikoline ble gift med Hjalmar Nesset, og de fikk barna, Jens, Judith og Nils. Ivar ble gift på Hemnskjela, men hadde ikke barn. Det ble Nikolines sønn Nils Hjalmar som bygde nytt hus og flyttet til Utsetgården i voksen alder. I dag er det hans datter Nina som er driver, og hennes tippoldefar er veibyggeren, Josias Pedersen Udseth.
Redigert av Svend Sivertsen
Kilder:
Sverre Utseth
Hitra-Nytt
Hitterslekt