Trygve Wassether har vært frakteskipper et langt liv. Sjøen var hans plass. Godt opplært av sin far Nils som også drev frakting langs norskekysten. Først med seil, så med damp og deretter motor. Mange båter har det blitt, mange navn å huske, men Trygve har mye av historien sittende fast.
Nils Wassether f. 1887, er far til Trygve f.1927. Han og familien bodde på Wassetra ved Dolmsundet.
Om faren Nils Wassether f. 1887, forteller Trygve. Han bodde på Wassetra ved Dolmsundet. Fra starten av eide han jakta «Tvende Søskende» sammen med kompanjongen Johan Melandsø. Nils var skipper, og de drev fiske- og sildeoppkjøp og gikk blant annet nordover til Lofoten for oppkjøp. Det ble flere turen mellom Lofoten og Bergen. Da Johan Melandsø døde, overtok Nils jakta, men solgte den ganske fort og kjøpte en skonnert. Den lastet ca 200 tonn. Men etter kort tid ble også den solgt. -Skuta ble for ulønnsom, den seilte sakte og krevde for stort mannskap, husker Trygve at faren fortalte.
«Stjernen», en av de aller første båtene til Trygve. Den betalte han 250 kroner for hos Havnevesenet i Trondheim
Nils kjøpte så jakta «Ester» som han gikk med i fraktefart langs kysten.
Men den siste skuta som Nils hadde, har en egen historie. Under krigen overtok han en eldre slepebåt som han fikk bygd om fra damp til motor. Skuta fikk navnet «Storegut».
«Eldøysund» var båten Trygve hadde lengst og som avsluttet hans fraktefart-periode. Med den fraktet han mye kraftfôr fra Stormøllen i Trondheim.
Trygve forteller at dette var hvalbåten som den ikke ukjente hvalfanger Svend Foyn fikk bygd i 1894 ved Aker mek. Skuta het da «Minerva». Den hadde en 2-sylindret dampmaskin. Nils kjøpte båten i 1947 av H.G Hansen i Skien. Året etter ble det satt inn ny motor, en Bolinder, 2-sylindret 100 BHK. Nils solgte navnet Storegut til en annen båtreder som ønsket akkurat dette navnet. Han fikk bra betalt og døpte sin egen båt «Nils Normann». Nils solgte båten i 1956 til Lars Halvorsen. Nils var da blitt 69 år gammel. Båten gikk i noen år etter dette, men på 1960-tallet kantret den og sank nord for Kvalen lykt på Sletta. Skipperen ombord omkom.
Gjennom sin far hadde Trygve sjømannsblod i årene. -Det var helt naturlig at sjøen også ble min arbeidsplass, forteller Trygve.
I slutten av krigen var han med på båt da tyskerne fattet interesse for hva han jobbet med. Han ble tatt og fengslet og plassert på Vollan i Trondheim: Der satt den unge gutten, bare 17 år gammel, fra 23. desember 1944 til april 1945.
-Det var ei forferdelig tid med blant annet tortur som jeg har hatt plager med opp gjennom årene. Ryggen fikk skader og er ikke god, forteller han.
Men Trygve mistet ikke motet, og full av optimisme reiste unggutten over til England og søkte hyre på båt knyttet til Nortraships flåte. Han viser oss «Registration certificate» som viser at han kom over til England 5. august 1945. Da var han så vidt fylt 18 år.
Det ble noen turer med S/S «Tres». Han reiste over Atlanteren til Amerika som jungmann og lettmatros i tida 27.8.1945 – 16.4.1946. Stolt viser han fram attest fra styrmann Aasheim som forteller at han var en pålitelig og edruelig gutt som alltid utførte sitt arbeid til styrmannens fulle tilfredshet.
Men rundt 1950 vendte Trygve tilbake til hjemlige farvann. Han var på leit etter egen båt. Og han fikk kjøpte billig et par båter han kom over. Den ene var «Stjernen» som Havnevesenet i Trondheim hadde tatt beslag i da eieren ikke greide å betale avgiftene sine. 250 kroner ble prisen han måtte betale etter noe pruting. Båten ble gjort om til fraktebåt som han kjørte brom med sammen med Paul Ødegård.
Senere kjøpte han «Rugholm» og satset på annen frakting. Blant annet tømmerlaster fra Van Severen i Namsos til Kristiansund og Vestlandet. Den neste båten han hadde var «Andvake» som han kjøpte på Hareid. Trelasttransporten langs kysten fortsatte. På de aller fleste turene var de to mann om bord, med Trygve som skipper, men han var også maskinkyndig.
Siste fraktebåten han hadde var «Eldøysund». Den hadde han lengst, og med den avsluttet han sin frakteskipperkarriere. Han kjøpte «Eldøysund» av Magne Hansen i 1969, og hadde båten fram til 1977.
-På den tida var det kraftfôr som ble fraktet for Stormøllen i Trondheim. Mange turer ble tilbakelagt mellom fôrlageret i Trondheim og Batnfjorden i Møre og Romsdal som var mottakspunkt for de fleste lastene, forteller Trygve.
Alt har en ende, og for «Eldøysund» endte ferden i 1985. Da ble båten slept ut ved Rott vest av Tananger, der den ble senket på dypt vann.
Etter at Trygve gikk i land fra fraktebåtene, drev han i mange år med fiske i heimlige trakter. Både rundt Dolmsundet og i Trondheimsleia. Han hadde båten sin i småbåthavna på Sandstad etter at han flyttet til Innhitra på gammeldagan.
Nå nyter han rolige dager i leiligheta si på Utsikten, Sandstad og kan skue ut over Trondheimsleia og Jøsnøya og se trafikken på sjø og land til og fra området.
svend
“Storegut”, var den siste båten Nils Wassether hadde. Den ble bygd i 1894 som hvalbåt ved Aker mek. Han døpte den om og ga den navnet «Nils Normann».
MS «Rugholm», båten som Trygve virkelig startet fraktefarten med på 1950-tallet.